Lever jeg? Virkelig?

av in mandag, juli 30th 2007 Lagret under: Ukategorisert

Lever jeg? Gjør jeg det?
Hvorfor skal jeg føle meg så utrolig livløs. Jeg er utrolig sliten. Hvorfor er mitt liv så vanskelig. Jeg vet det ordner seg. Men jeg vil være glad, jeg vil bli Lina igjen! Jeg vil være den ekte! Hvordan skal jeg finne meg selv igjen?

Jeg satt idag på en cafe med min kjære. I det øyeblikket jeg satt der følte jeg meg nesten død. Jeg satt å så på mennesker som smilte med sine venner. Mennesker som dro ut på cafe av den grunn at de var glade. Jeg er lett påvirkelig av gode mennesker. Mennesker med livsgnist. Jeg var et slikt menneske for ikke så alt for lenge siden. Jeg viste hva jeg var og likte meg godt med det. Det var en utrolig bra tid.

Mitt liv har bestått av mange skuffelser og store gleder. Jeg gleder meg veldig over at jeg har de vennene jeg har! Dere alle er fantastiske. Jeg gleder meg veldig over hvor utrolig fint jeg har hatt det med min kjære. Jeg er vanligvis en utrolig positiv jente!

Men idag er den første dagen på lenge jeg har følt ingenting! Og det skremmer meg. Jeg vet mye om livet. Utrolig mye. Jeg vet alt om å være deprimert. Fordi jeg har vært det så utrolig mange ganger. Med en utrolig god grunn! Livet har ikke gått min vei. Livet har stått imot meg siden jeg ble født. Men jeg har klart meg. Jeg har faktisk klart meg i 20 år! Det synes jeg og mange andre er utrolig.

Men for første gangen i mitt liv føler jeg at det ikke finnes noen grunn til å leve. Jeg finner ingen grunn til å smile. Ikke nå lenger. Og det skremmer meg. Jeg vet hva jeg selv er istand til å gjøre. Jeg er ikke forelsket lenger. Jeg bryr meg ikke om venner lenger. Jeg bryr meg ikke om meg selv. Jeg er falsk. Jeg later som om alt er ok.