Jeg føler ingenting. Min kropp er sliten. Jeg er sliten. Jeg vet det blir mange tøffe stunder fremover og jeg gruer meg. Jeg er redd for å alltid være alene. Men jeg er ikke redd for å miste noe mer. Jeg har allerede mistet alt!
Jeg ligger i sofaen og titter på TV Shop. Det er ganske meningsløst, men jeg blir rolig og trøtt av det. Lyden er lav og jeg fokuserer på det jeg skriver. Øynene er trøtte, kroppen er lei og hjertet er tungt! Jeg sover ikke, jeg spiser ikke og jeg snakker ikke med venner. Jeg vet at så lenge jeg fortsetter slik blir ingenting bedre – bare værre! Men jeg orker ikke. Jeg orker ikke å kjempe. Jeg orker ikke å smile.
Jeg var ikke slik før. Jeg var den jenta i gjengen som alltid smilte. Jeg fikset alltid fest til de som ønsket det. Jeg snakket alltid med mine venner om de trengte det. Jeg var alltid lykkelig.
Men nå har jeg mistet min kjære. Og livet har gått i grus. Ingenting hjelper da økonomien er meget dårlig. Jeg er også arbeidsløs på toppen av det hele. Og motivasjonen er utrolig dårlig. Jeg har ingen motivasjon til å ta tak i livet og komme meg på veien igjen. Jeg vet ting bare vil bli værre. Ingenting blir bedre om man ikke gjør noe med saken. Men jeg orker ikke.
Livsgnisten er også borte. Jeg finner bare en god grunn til å fortsette og det er Mamma. Hun er det ene menneske i mitt liv som alltid har vært der for meg. Og jeg vet jeg alltid kan ringe henne om ting er vanskelig. Det som er problemet er at jeg er redd for å plage henne. Jeg er redd for at mine problemer skal bli for store og vanskelige. Jeg vil at Mamma skal ha det bra. At hun skal være lykkelig resten av sitt liv. Jeg og Mamma har ikke alltid hatt det like enkelt.
Jeg er også livredd for å bli som min far. Min far er alkoholiker og var ikke veldig snill mot meg eller mamma. Vi kom oss vekk fra han når jeg var 10 år gammel. Siden det har jeg ikke sett han og jeg er nå 20 år! Jeg synes selv at jeg går mer og mer i pappa sin retning. Jeg sliter med penger og dette var hans hovedproblem. Denne angsten tar også fra meg endel av motivasjonen. Jeg føler at det ikke nytter lenger.
Nå har jeg snart vært våken i over 20 timer. Jeg er ikke trøtt bare deprimert. Jeg har så utrolig mange tanker om livet. Kanskje jeg aldri var ment til å være her. Kanskje! Jeg skulle så indelig ønske at jeg kunne få tilbake det livet jeg hadde før.
Nå føles alt over!
6 kommentarer In " Livet er ikke det samme lenger… "
RSS-strøm med kommentarer til dette innlegget.
august 2nd 2007 at 8:09 am
det blitr bedere , finn ut litt om hvorfor du er her , en healer eller noe i den retning , for du er unik ,og har din egen oppgave her ,
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
august 4th 2007 at 4:36 pm
Det kommer seg, ikke la fortvilelsen stoppe deg! Herregud, dette ligner slik jeg føler meg nå! Men ikke gi opp, ikke gi opp søte deg! Det er nesten ikke noe godt råd jeg kan gi det utenom at du må bare prøve å komme deg ut litt. Selv om du ikke vil, orker eller føler for det. Dra ut med noen venner, de vil forstå at du er nedfor. Ta seg av deg. Og gradvis, ja gradvis vil du kjenne at gnisten kommer opp i deg igjen. Og da, da vil du smile igjen:)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
august 4th 2007 at 7:32 pm
Mammaen din er en person du har et godt forhold til, men du sier du skal spare henne. Slik holdt jeg på i alle år, men så fant jeg ut at det var ikke et slikt forhold jeg ville ha til mine barn.
Jeg håper de oppfatter meg sterk nok til at jeg får være med på de tunge tidene også. Du er redd for å “plage” henne.
Stol på vennene og moren din, du har sikkert vært der for dem.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
august 5th 2007 at 8:53 pm
Takker for alle gode råd =) Er godt å kunne sitte her i kaoset og høre at folk faktisk leser det man skriver å gir litt tilbake melding. Jeg er glad jeg ikke er alene om dette!
Varmer =)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
august 5th 2007 at 9:10 pm
Hvordan går det borte hos deg? Har du orket å ringe noen eller hur?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
august 6th 2007 at 2:03 am
Jeg skal hjem til Mamma imorgen. Inatt har ikke ting blitt så bra. Så jeg MÅ hjem og få livet igang igjen. Gruer meg utrolig mye. Faktisk så mye at jeg begynner å gråte bare å tenke på det. Men tusen takk for tanken =)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende