Endelig har jeg bestemt meg for å bli en blogger.
Dette skal bli min terapi og et sted der jeg kan få utløp for mine følelser. Det jeg først vil få utløp for er det evige kaoset som er omkring meg. Ja, ting er ikke som det skal i mitt liv fortiden. Jeg hadde faktisk trodd at når man er 20 år, har flyttet ut og har sine venner så er livet så fantastisk enkelt.
Men folkens, jeg har tatt feil! Kraftig feil.
Det hele staret for et halvt år siden. Der jeg møtte min kjæreste og samboer. Alt har vært helt fantastisk til nå. En stund trodde jeg faktisk dette var den rette. Og at vi to kom til å klare alt. Og vi har klart det meste. Vi har kommet oss igjennom dårlig økonomi, sjalusi, arbeidsløshet, ekser, fyll og fanteri. Og jeg som trodde dette var nok? Nå har alt daffet av og blitt livløst.
Men når vi først snakker om det vil ingen av oss skilles. Vi gråter, holder om hverandre og vil ikke gi slipp. Så utrolig vanskelig.
Vi skulle også ut å reise. Om to mnd skulle vi to med hans kamerater reise til Canada. Stå på snowboard og jobbe i bar. Min store drøm. Men siden all lidenskap er borte tviler jeg og har bestemt meg for å bli i triste Oslo. Han drar og blir borte fra meg i 7 mnd. Dette føles håpløst, umulig og savnet er her allerede.
Jeg er ingen avstands forhold jente. Jeg trenger nærheten, tryggheten og jeg trenger virkelig å våkne ved siden av han jeg vil ha. Noe som vil være borte i 7 mnd. Dette kommer ikke til å fungere sier jeg til meg selv.
Midt oppi alt dette må jeg finne meg et sted å bo om 2 mnd. Jeg er også arbeidsløs som sliter utrolig mye på situasjoen. Det dårlige været hjelper heller ikke stort. Jeg har også tapt endel penger på turen jeg har lagt i grus. Så jeg kommer til å få store problemer med evt depositum osv. Heldigvis har jeg gode venner som har tilbudt meg å bo hos dem om jeg blir hjemmeløs.
Og alt dette når man er 20 år, man har nettopp begynt på det gode livet – jeg liker å kalle det det selvstendige livet. Det stadie i livet der man skal riste løs det siste man har i seg, finne en å dele livet med og kanskje om noen år få barn.
Nå er jeg fanget i min egen boble av kaos. Håper og tror at om 2 mnd er jeg selvsikker, kanskje fri og klar på et nytt kapittel i kaoset.