Jeg føler ingenting. Min kropp er sliten. Jeg er sliten. Jeg vet det blir mange tøffe stunder fremover og jeg gruer meg. Jeg er redd for å alltid være alene. Men jeg er ikke redd for å miste noe mer. Jeg har allerede mistet alt!
Jeg ligger i sofaen og titter på TV Shop. Det er ganske meningsløst, men jeg blir rolig og trøtt av det. Lyden er lav og jeg fokuserer på det jeg skriver. Øynene er trøtte, kroppen er lei og hjertet er tungt! Jeg sover ikke, jeg spiser ikke og jeg snakker ikke med venner. Jeg vet at så lenge jeg fortsetter slik blir ingenting bedre – bare værre! Men jeg orker ikke. Jeg orker ikke å kjempe. Jeg orker ikke å smile.
Jeg var ikke slik før. Jeg var den jenta i gjengen som alltid smilte. Jeg fikset alltid fest til de som ønsket det. Jeg snakket alltid med mine venner om de trengte det. Jeg var alltid lykkelig.
Men nå har jeg mistet min kjære. Og livet har gått i grus. Ingenting hjelper da økonomien er meget dårlig. Jeg er også arbeidsløs på toppen av det hele. Og motivasjonen er utrolig dårlig. Jeg har ingen motivasjon til å ta tak i livet og komme meg på veien igjen. Jeg vet ting bare vil bli værre. Ingenting blir bedre om man ikke gjør noe med saken. Men jeg orker ikke.
Livsgnisten er også borte. Jeg finner bare en god grunn til å fortsette og det er Mamma. Hun er det ene menneske i mitt liv som alltid har vært der for meg. Og jeg vet jeg alltid kan ringe henne om ting er vanskelig. Det som er problemet er at jeg er redd for å plage henne. Jeg er redd for at mine problemer skal bli for store og vanskelige. Jeg vil at Mamma skal ha det bra. At hun skal være lykkelig resten av sitt liv. Jeg og Mamma har ikke alltid hatt det like enkelt.
Jeg er også livredd for å bli som min far. Min far er alkoholiker og var ikke veldig snill mot meg eller mamma. Vi kom oss vekk fra han når jeg var 10 år gammel. Siden det har jeg ikke sett han og jeg er nå 20 år! Jeg synes selv at jeg går mer og mer i pappa sin retning. Jeg sliter med penger og dette var hans hovedproblem. Denne angsten tar også fra meg endel av motivasjonen. Jeg føler at det ikke nytter lenger.
Nå har jeg snart vært våken i over 20 timer. Jeg er ikke trøtt bare deprimert. Jeg har så utrolig mange tanker om livet. Kanskje jeg aldri var ment til å være her. Kanskje! Jeg skulle så indelig ønske at jeg kunne få tilbake det livet jeg hadde før.
Nå føles alt over!