Takker for all oppmerksomhet min blogg har fått.  Dere alle har vært en god støtte når ting var på det værste!

Stå på videre folkens.

Det som ikke dreper, gjør deg sterkere!

Lina =)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg kunne gå hjem med et stolt smil da! Verden er faktisk ikke så ille alikevel. Vi trenger bare mere positiv energi så vil ting bli lettere! 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

God helg  

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg vet ikke helt jeg. Men jeg har en döds bra magefölelse om dette og en dårlig en. Kanskje fordi jeg alltid har värt forsiktig med hvordan type mennesker jeg henger med. Men i det siste har jeg gitt mer eller mindre faen. Jeg lar de mennskene som önsker å bli kjent med meg – bli kjent med meg. Det finnes faktisk ufattlig mange hyggelige mennesker der ute.

Jeg har også latt meg rive med en spesiell type musikk. House, hard trance osv. Jeg forstår musikken og synes det er döds morro å danse til den hele natten. Dette kom alltsa med mine nye venner. Jeg vet ikke helt jeg, men jeg tror kanskje dette kan gå en bra vei og en dårlig vei. Disse nye vennene mine er jo selvsagt koselige. MEN det skal sies at det finnes utrolig mye party dop i disse miljöene. Noe som ikke er helt positivt uansett hvordan du vinkler saken.

MEN jeg har fått meg en til kandidat (les i mitt tidligere innlegg)

Denne gutten er en jeg har gått på skole med för, men vi har aldri fått muligheten til å snakke sammen pga eksen min. (de gikk i samme klasse).  I helgen som var havnet vi på samme etter fest. Og det var sinnsykt hyggelig. Gleder meg til uken nå hvor vi skal ha en film kveld sammen =)

God Mandag=) 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg har allerede begynnt på singel livet. Jeg har ikke på noen som helst måte värt utro. Men jeg har fått noen kandidenter som jeg vil gjerne bli bedre kjent med! Det er deilig å flörte igjen. Smake litt på det livet som venter. Jeg vil gjerne fortelle om mine kandidater. 

1 Kandidat = En som jobbet för på min nye jobb og han hadde den samme gutten som jeg har. Jeg digger å vite at gutter er flinke på barn, dessuten ser han bra ut. Er et år eldre enn meg. Bor for seg selv i en egen leilighet. Digger samme musikk. Det som er greia er at vi har bare mött hverandre 2 ganger. Og jeg vil så gjeeerne se han igjen! *PUH* 

2 Kandidat = En jeg har mött på de syke underground festene jeg har värt på de siste helgene. Han er utrolig sjarmerende. Han har smilet, alderen, musikken og håret Han er bare utrolig sjarmerende. MEN han er halveis drugdealer og alkoholiker =/

3 Kandidat = En gamel flamme som vil ha meg. Noe å bry seg om? Kanskje , Kanskje ikke??

Jeg gru/gleder meg litt…

Livet er herlig =) 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Når jeg tenker mere etter blir jeg bare enda mer stresset. Jeg tenker på alle de timene jeg har kastet bort på tull. Når man egentlig burde verdsette hvert sekund man får her i livet. Kanskje man forstår det etter en tung periode med vanskelige ting. Isåfall burde hvert menneske på denne jord hatt en tøff tid. Vi må reise oss opp og hjelpe medmenneskene våre.

Jeg er dagelig i Oslo pga min jobb. Hver dag ser jeg det samme. Stressete mennesker som har ting de må gjøre før dagen er over. Vi løper mye synes jeg. Vi nyter for lite. Midt oppi dette hverdags kaoset – Ja, det er kaos. Ser man de menneskene som ikke har noe. De menneskene som har gitt litt opp. De menneskene som har havnet utefor systemet. Jeg legger alltid merke til de. Jeg føler tristheten deres. Jeg føler den kvelende  følelsen der man ikke har noe igjen. Bare seg selv og ensomheten.

Jeg gir ofte bort et smil, en kvikk lunce eller litt små mynter. Dette gjør jeg fordi det kan bidra til at den kalde ensomheten de har inni seg blir bittelitt bedre. Jeg mener for all del at man får gjøre som man vil. Men det minste man kan gjøre om man får øyekontakt er å gi et varmt smil. Tro meg, kontakt skaper en form for glede. Også var det dette med tid igjen. Tiden som løper ifra oss. Det virker for meg at vi løper med tiden. Eller vi prøver å rekke igjen tiden, det er like håpløst som å løpe etter et tog som har kjørt. Jeg skulle ønske hver og en kunne satt seg ned med seg selv. Tenkt litt over tid og medmennesker.

Husk: Du har et ansvar du også! Smil til dine medborgere. Uansett alder, kjønn eller opprinnelse! 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg er ung og en aktiv FB bruker. Grunnen til dette er fordi det er en fin måte å holde kontakten med mine gamle venner. Intet annet. Jeg har også sjekket ut noen av gruppene der. Der det finnes alt fra himmel til jord. Ved ren tilfeldighet søkte jeg på grupper som handlet om Blitz. Der fantes det både grupper for og mot. Selvsagt. Noe annet ville värt ganske unaturligt. Men det som sjokkerte meg var en spesiell gruppe. De har over 5 tusen medlemmer. Det er mange mennesker for en norsk gruppe på FB. Der sitter det 5 tusen mennesker som "hater" Blitz så mye at de snakker om hvordan de vil bombe stedet, hvordan de skal ta livet av Blitzere på en mest smertefull måte og hvordan de er så mye bedre mennesker enn en Blitzer. Hvordan får så mange unge og voksene slike hattanker om en annen gruppe mennesker.

Jeg ble fryktelig provosert. Blitz skaper en slags balanse i Oslo. Oslo er en by der man ser skillet på rike og fattige kraftig. Der rusmisbrukere blir jaget rundt i byen som noen hjemmeløse hunder. Barn som ikke får hjelp av barnevärnet. Familier som ikke har penger nok slik at de kan gi sine barn nok mat. Eller alle de mennskene som ikke får hjelp når de innser at de har en psykisk lidelse.

Vi har så ufattelig mange problemer som man bare glemmer i hverdagen. Problemer som MÅ fokuseres på. Så går folk rundt å irriterer seg over en gruppe mennesker som står for samme ting. Det at det finnes noen i Blitz miljöet som kaster sten er ikke noe å snakke om. Fordi man finner pøbler i alle type miljøer. Man finner de rikes pøbler som er skattesnyltere, man finner giftes pøbler som sliter med utroskap. Man finner kontrollene på t-banen som hoter deg for penger når du minst trenger det!

Også skal man fokusere på ungdom som bryr seg om politik, rasisme og fred. Selvsagt skal disse pøblene ødelegge for en hel gruppe mennesker som har tatt et forlatt hus midt i Oslo fordi de synes det er synd det ikke blir brukt av noen. Nå har ihverfall ungdommen et sted å spise billige vafler og kaffe. Om det er noe hasj röyking eller alkohol servering til unge mennesker så får det väre ok. De ville uansett fått sjangsen senere.

Jeg vet ikke hvilke reaksjoner jeg får på dette innlegget eller om jeg får noe reaksjoner i det hele tatt. Uansett… tenkt over för du dömmer andre mennesker.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg sitter her med tårevåte øyne og er sint på meg selv. Jeg er så fryktelig sint. Jeg klarer det hver gang. Eller vi klarer det hver gang. Vi vet vi har kort tid igjen sammen. Vi har en 4 uker igjen sammen før du drar. Våre siste 4 uker før du drar og blir borte fra meg i 7 lange mnd. 

Selv om jeg vet at du blir lenge borte og at vi har lite tid på oss. Fryktelig lite tid. Men alikevel blir følesene for vanskelig og vi krangler stort sett. Hvordan skal man klare å være glad når man vet hva som venter?

Magen min vrenger seg hver gang jeg tenker på det siste kysset. Som snart vil komme. Jeg blir utrolig usikker og redd hver gang vi har sex. Jeg mener det når jeg sier det, den sexen vi har kjære er den beste jeg noen gang har hatt.  Den er så ekte. Den er elsket.

Men jeg er så redd for at du bare er med meg nå fordi det er trygt for deg. Det er jo du som skal dra fra alt. Jeg blir igjen her alene uten deg. Alene i de gatene vi pleier å gå sammen i. Alene i den byen som jeg har delt med deg i 7 fantastiske mnd. Åh.. Jeg gruer meg sånn!

Derfor blir jeg sint å lei. Fordi jeg er redd for at du bare bruker meg. Jeg vet jeg har sagt det til deg før. Og jeg håper du forteller sanheten når du sier det ikke er sånn. Jeg vil så gjerne tro deg.

Jeg beklager når usikkerheten melder seg! 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg ble syk på søndag. Fryktrlig syk. Magesmerter som tok pusten fra meg. Jeg løp rundt med panikk pga smertene. Så blir jeg sendt rett til Fredrikstad sykehus. Jeg ligger på akutten med masse folk. Hun ene hadde tatt en overdose og to eldre med hjerteprop. To av de døde. 

Jeg i min seng, lå og skrek av smerter. Vred meg, klynket og gråt. Det var så grusomt vondt. Så ubeskrivelig. Jeg tryglet etter noe som kunne minsket smertene, men ingenting hendte. Jeg lå i 4 lange timer før legen endelig kom. Da viste det seg at han ikke viste jeg lå der. Og hadde han vist det hadde han kommet for lenge siden. Lina: "Takk, men hold kjeft". Han ble litt satt ut når han forsto hvor vondt jeg hadde det. Da hendte det saker. Han ga meg morfin. Mye morfin. Alt for mye morfin. Stakkaren var sikkert stresset. Men det endte med at jeg fikk for mye og ble nesten overdose.

Min rus av morfin var underlig. Først sovnet jeg selvsagt. Med den dosen kunne man få en elefant ute av spill. Hallo – Jeg er 1.70 høy og veier 55 kilo. INGEN ELEFANT. Men det jeg husker av denne hendelsen var at jeg ringte hele min telefonliste samt de jeg ikke trenger å prate med. Jeg sende endel tekstmeldinger med barnesanger. Og sjekket opp han ene sykepleieren. 

Morfin var morro. Helt til de ikke ville gi meg mer.  Da måtte jeg ligge å ha vondt. Forferdelig vondt. Jeg lå å gråt og kastet meg i senga. Den smerten vil jeg ikke unne noen. Selv ikke Bush fortjener det – eller kanskje litt i 10 minutter. 

Legene er trege. Bruker lang tid på enkle ting. Jeg ble sendt på rønken for nyresten 16 timer etter at jeg kom dit. Dette burde ha vært noe av det første de skulle gjort. Fordi nå.. kunne de ikke påvise noen nyresten. Jeg blir sendt hit og dit. Prøver her og prøver der. Sykepleierene er sure og lite spøkfulle. De ble nesten enda surere om jeg sa noe bittelitt lystig.

Der var det ikke inn å være høflig heller.  Endelig ble jeg flyttet til akersykehus. Fredrikstad sa det av den grunn at de ikke ville ha meg der lenger jeg var for vanskelig. For vanskelig? Hvem blir ikke vanskelig når noen surrer så mye. De mistet og rotet bort alle papirene mine der. De gir meg ikke noe som helst mot smertene. Ikke fikk jeg mat heller. Selv om jeg ikke skulle opereres. Makan til behandling.

Nei. Jeg kommer aldri til å føde mine barn der når den tid kommer. De vil sikkert forveksle ungene eller no.

Puh. Måtte bare få ut litt sinne her. Omsorg, trygghet og kunskap er veldig viktig på et sykehus. Det har akersykehus masse av.

Så mitt  budskap er: Kom deg til akersykehus om du er dårlig!

Der blir du  behandlet riktig iallefall.

Hilsen en sliten Lina 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg tenker på hvordan det skal bli å si adjø. Vi vet det vil komme. Begge to. Den dagen man kjenner varmen for siste gang. Jeg vet det blir utrolig vanskelig og vondt. Hvordan skal man forbrede seg på en slik dag? Dagen vil komme der vi står der. Som to såre sjeler som ikke vil. Men vi må. 

Vi har bestemt oss for å kutte all kontakt. Er best slik. Lettere og ikke så vondt. Det er oss nå og aldri mer.  Vi vil så gjerne ha hverandre men du er en trofast venn. Du holder ditt løfte til din bestekompis om reisen dere snakket om for et år siden. 4 mnd før vi møtte hverandre. Jeg forstår deg godt. Kompisen din har tross alt valgt bort skolen et år for deres reise. Nå må du velge bort meg. Det gjør så vondt. Jeg føler meg ensom allerede.

Jeg lover deg. Jeg prøver virkelig å ta meg sammen den siste tiden vi har. Men jeg kan ikke stoppe tårene om natten. Jeg klarer heller ikke å la være å ringe deg når jeg gråter på det meste. Du tar alltid telefonen uansett om det er kl 4 om natten. Det varmer.

Vet du hva? Jeg tror jeg elsker deg. Du vet, sånn virkelig elsker deg. Ingen ungdoms elsker deg. Men ekte elsker deg. Og det føles utrolig godt. Endelig vet jeg hva de tre vakre ordene virkelig betyr. 

Min sjelevenn. Jeg vil aldri glemme deg! 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende